Forutsetningen for en slik tilnærming er: Dersom man har en pensjon lik 66% av den inntekten man hadde som lønnsmottaker, så vil skattesystemet sørge for at man kan videreføre levestandarden som yrkesaktiv over i pensjonstilværelsen. 

Ettersom dette er teama på våre kurs og seminarer, så tar vi ikke hele resonnementet her, men skatteeffekten er ikke i nærheten av å rettferiggjøre en slik teori. Et praktisk eksempel: 

En lønnsmottaker har en brutto inntekt på 800.000 kroner og mottar da 570.000 kroner etter skatt. Hvor mye bruttopensjon må denne personen ha for å sitte igjen med samme nettebeløp? 

Svaret er 770.300 kroner, altså 96,3% av lønn!

Det er intuitivt å tenke seg at denne prosentsatsen blir lavere dersom inntekten er lavere, men det er ikke tilfelle. For inntekter i intervallet fra 500.000 til 1,3 millioner trenger man en total pensjon på rundt 96% for å sitte igjen med samme netto pensjonsinntekt som man tidligere mottok som netto lønnsinntekt. 

Det er fint mulig å videreføre levestandarden med en kompensasjonsgrad på 66%, men ikke uten forutsetninger. Man får altså overraskende lite drahjelp av skatten.