Før pensjonsreformen var pensjonsreglene kompliserte, men samtidig var valgfriheten liten. Det innebar at pensjonen stort sett ble det den ble.

Forenkling var en av effektene man ønsket å oppnå i pensjonsreformen. Det er ingen tvil om at man har lyktes med dette i et lengre perspektiv: Terskeleffektene er stort sett forsvunnet, pensjoner blir stort sett opptjent som pensjonsbeholdninger, bruttopensjoner er gjort om til nettopensjoner, de enkelte pensjonene opptjenes i hovedsak uavhengig av hverandre og avkortes i hovedsak ikke mot inntekt.

Det innebærer at personer som nå er tidlig i karrieren får en pensjonsopptjening som er basert på enkle regler og det er en fullt ut overkommelig oppgave for pensjonskalkulatorer å presentere gode kalkyler for hvilken pensjon man vil motta den dagen man velger å slutte å jobbe. Og her snakker vi ikke bare om alderspensjonen fra folketrygden: Vi snakker om totale pensjonsrettigheter fra Folketrygden, tjenestepensjon fra både offentlig og privat sektor, samt også individuell pensjonssparing. Til en viss grad også AFP. 

Problemet er altså den generasjonen av framtidige pensjonister som er født på andre halvdel av 1950-tallet og mesteparten av 1960-tallet som må forholde seg til en pensjonsopptjening som er opptjent delvis etter gamle og delvis etter nye regler. Og uttaksreglene er delvis også preget av gammelt regelverk. På toppen kommer diverse garantiordninger og overgangsregler. 

I offentlig sektor er det enda verre fordi den gamle bruttomodellen ble benyttet helt fram til årsskiftet 2019/20. Prinsippet med at pensjon opptjent i bruttomodellen skal avkortes mot opptjent alderspensjon er i praksis umulig for pensjonskalkulatorene å håndtere og de fleste kalkulatorene gjør i praksis ikke engang noe forsøk på å modellere dette korrekt. Det at noen ikke gjør oppmerksom på manglene gjør ikke saken bedre.

Utfordringen er nå at mange framtidige pensjonister blir stilt overfor valg hvor det ikke er mulig å finne et riktig beslutningsgrunnlag. Det er med andre ord ikke mulig å sammenligne alternativene slik at man kan finne ut hvilket alternativ som er best ut fra de forutsetningene som gjelder for seg.

Det er ingen tvil om at iveren etter å skape fleksibilitet og valgfrihet for pensjonsreformens første årskull ikke ble fulgt opp med tilstrekkelig individuell informasjon om valgenes konsekvenser. Dette har skapt grobunn for myter om hva som er lønnsomt og fritt spillerom for finansinstitusjoner til å selge de spareproduktene de selv har høyest avanse på. 

Pensjonsplanlegging og individuell pensjonsrådgivning handler om svært mye mer enn hvordan pensjonskapital skal forvaltes. Når vi har utviklet vår rådgivning for enkeltpersoner, så er det basert på de erfaringene vi har samlet i løpet av tjue års virksomhet. I mange tilfeller er det mulig å gi gode og avklarende svar innenfor rammen av en halvtimes pensjonssamtale.

Mange ønsker å vite hvilken pensjon man sitter igjen med etter skatt dersom man velger ulike alternativer for overgang fra yrkesaktiv til pensjonist. Når vi utarbeider en Individuell pensjonsvurdering, så går vi gjennom lange sjekklister for å sikre at man får med seg de rettighetene man har krav på. Denne rapporten er også et komplett beslutningsgrunnlag for alle relevante beslutninger i denne viktige overgangsfasen. 

Mange opplever at denne rådgivningen kan forbedre pensjonsøkonomien med store beløp. Uansett sørger den for en god nattesøvn i trygg forvisning om at man får en god, robust og forutsigbar pensjonsøkonomi som gjør det mulig å videreføre levestandarden inn i pensjonstilværelsen.