Det nye pensjonssystemet er utformet på en måte som innebærer at det alltid lønner seg å fortsette å jobbe. Dette prinsippet som gjerne omtales som «arbeidslinja» ble betydelig styrket i forbindelse med pensjonsreformen og er spesielt fremtredende i pensjonsordningene i privat sektor.

Når en arbeidstaker likevel har bestemt seg for hvilket år han skal slutte å jobbe, er det også svært viktig å velge riktig måned i dette året. Det er nemlig ikke slik at man må fratre på slutten av den måneden man har fødselsdag. Med noen helt spesielle unntak står man nemlig fritt til å velge hvilken måned man ønsker å slutte å jobbe. Og bedriftene er pålagt å strekke seg langt for å etterkomme slike ønsker. Tilsvarende gjelder ved reduksjoner i stillingsandel.

Ettersom verdien av den årlige pensjonsopptjeningen ikke fordeles likt over alle årets tolv måneder, kan du tape mange hundre tusen pensjonskroner på å velge feil avskjedsmåned.

Når vi gjennomfører Individuelle pensjonsvurderinger for våre klienter er dette selvsagt blant de tingene vi gir individuelle råd om. Hvilken måned som er optimal avhenger nemlig av både individuelle kriterier og hvilke pensjonsordninger man er medlem av.

Nedenfor har vi beskrevet noen av de effektene som kan bestemme hvilket avskjedstidspunkt som er optimalt. Det er imidlertid viktig også å være oppmerksom på at det i mange tilfeller er svært gunstig å trappe gradvis ned mot et endelig avskjedstidspunkt. I slike tilfeller kan situasjonen se annerledes ut enn det som er beskrevet her. 

Folketrygd

Personer som er født på 1950-tallet opptjener hele eller store deler av sin alderspensjon i folketrygden basert på de gamle opptjeningsreglene. I slike tilfeller kan det være svært lønnsom å utsette pensjonstidspunktet så lenge at man får pensjonspoeng også for det siste året. I slike tilfeller er altså verdien av pensjonsopptjeningen størst på begynnelsen av året. Ettersom opptjente feriepenger blir pensjonsgivende i folketrygden ved utbetaling, er det i mange tilfeller kun få måneder med inntekt som skal til for å opptjene et helt poengår.

Personer i disse årskullene kan også ha en opptjeningshistorikk som innebærer at sluttpoengtallet kan økes betydelig ved at man jobber året fullt ut. I slike tilfeller er opptjeningen størst på slutten av året.

 I de nye opptjeningsreglene er opptjeningen begrenset til 7,1 G. Personer som har høy inntekt, vil derfor ha størst pensjonsopptjening på starten av året fram til denne grensen er nådd.

Etterslepet gjør at mange overser verdien av den ekstra opptjeningen man kan oppnå det siste året, da den ekstra pensjonsopptjeningen først kommer til utbetaling inntil to år senere. 

Bedriftsbetalte pensjoner i privat sektor

Verdien av en AFP i privat sektor bestemmes av inntekter til og med det året man fyller 61 år og vil derfor ikke påvirkes av hvilken måned man slutter å jobbe.

I innskuddspensjoner skjer opptjeningen alltid likt fordelt på alle måneder. I de fleste innskuddspensjoner opptjenes ikke pensjon for første G og det beregnes et tilleggsinnskudd for inntekt over 7,1 G.

Mange misforstår dette dithen at man ikke har pensjonsopptjening på starten av året, mens høytlønnede får tilleggsinnskuddet på slutten av året når akkumulert lønn passerer innslagspunktet. Men slik er det altså ikke: Innskuddene beregnes for hele året basert på årslønn i full stilling og opptjeningen fordeles likt over alle måneder i forhold til faktisk stillingsandel.

I foretakspensjoner skjer opptjeningen trinnvis. Verdien av pensjonsopptjeningen øker alltid med et stort trinn i forbindelse med regulering av pensjonsgrunnlag. Dette henger sammen med at foretakspensjon er en sluttlønnsordning hvor pensjonen skal beregnes på grunnlag av siste lønn. Det å bli værende i bedriften forbi det tidspunktet i året hvor reguleringen skjer, vil ha en verdi på flere hundre tusen kroner for personer med høy inntekt.

I foretakspensjoner kan selve opptjeningen opså skje trinnvis ved at det finnes en spesifikk dato hvor opptjeningen øker med ett medlemsår. Ettersom mange foretakspensjoner har opptjening i hele måneder (eller i dager) i steden for hele år, varierer dette altså fra bedrift til bedrift.

Offentlige tjenestepensjoner og Offentlig AFP

I første omgang er dette en problemstilling for personer født før 1963 og som derfor vil fullføre sin pensjonsopptjening basert på gamle regler (bruttopensjon). Personer i disse årskullene får også AFP etter gamle regler.

Etter dette regelverket har man i offentlig sektor ikke mulighet til å velge pensjonstidspunkt og uttakstidspunkt uavhengig av hverandre, slik tilfellet er i privat sektor.

Offentlig tjenestepensjon

De aller fleste som har offentlig tjenestepensjon omfattes av Overføringsavtalen. Denne sikrer at pensjonsopptjeningen i offentlig sektor skal baseres på samlet opptjeningstid i alle ansettelses­forhold og ikke en pensjonsopptjening for hver av dem. Viktig å være oppmerksom på er at denne opptjeningstiden skal avrundes til nærmeste antall hele år.

Alle personer i offentlig sektor – som ikke allerede har full opptjening – vil altså ha en spesiell dato hvor pensjonsopptjeningen øker med et helt år. Altså f.eks. fra 16/30 til 17/30 opptjening.

For arbeidstakere i offentlig sektor vil det altså være hensiktsmessig å få beregnet hvilken dato denne opptjeningen skjer. Kanskje er denne datoen i måneden etter man egentlig har tenkt å slutte. I slike tilfeller kan personer med middels eller høy inntekt øke pensjonsverdien med flere hundre tusen kroner.

Folketrygdberegnet AFP

Arbeidstakere i offentlig sektor har krav på en AFP i perioden 62 til 65 år, hvor ytelsen blir beregnet etter folketrygdens regler. 

Mange får trøbbel med etterberegning av utbetalte AFP dersom de fortsetter å jobbe deltid ved siden av en gradert AFP eller dersom de har biinntekter fra andre arbeidsgivere eller fra næringsinntekt.

Omfanget av slike ubehagelige overraskelser kan reduseres ved å velge tidspunkt for stillings­reduksjon og tidspunkt for endelig fratreden med omhu. Enda bedre er det selvsagt om man har tilstrekkelig kunnskap om beregningsreglene til å utnytte de toleransebeløpene som gjelder.

Tjenestepensjonsberegnet AFP

Offentlig ansatte får i perioden 65 til 67 år en AFP som normalt er beregnet etter tjenestepensjons­ordningens regler. Spesielt dersom de har lang opptjening.
Om man ikke har full opptjening allerede ved fratredelse, vil opptjeningen skje i hele år som beskrevet for offentlige tjenestepensjoner.