Personer med særaldersgrense 65 år i årskullene 1963 og 1964 må nå foreta et valg mellom tre ulike pensjonsordninger og pensjonskassene har store problemer med å framskaffe tallmateriale som gjør at disse kan ta gode valg som sikrer dem en god, trygg og forutsigbar pensjonsøkonomi

Vi får nå mange henvendelser fra slike personer og enkelte er ikke nådige når de beskriver hvilken bistand de har fått fra sine pensjonskasser. Det er ingen tvil om at pensjonskassene KLP, Spk, PKH, OPF og andre har et ansvar om å gi råd til sine medlemmer. Vi har fått videresendt mange av de brevene pensjonskassene har sendt ut og det er fint mulig å forstå frustrasjonen. 

Likevel er det åpenbart at pensjonsleverandørene kun har et delansvar: Det har vært et vedvarende problem gjennom alle trinnene i pensjonsreformen siden 2010 at politikerne har vedtatt pensjonslover som gir stor fleksibilitet og mulighet til å velge. Med valgmuligheten følger imidlertid også en plikt til å velge. Og når man ikke har fulgt opp med å skape gode beslutningsdata, så blir den enkelte framtidige pensjonist overlatt til å ta beslutninger på sviktende grunnlag. Dette skaper grobunn for myter og aktører med egeninteresser får fritt spillerom. Mange har tatt beslutninger de senere har god grunn til å angre på. 

Det ekstraordinære i denne konkrete situasjonen er at lovene faktisk ennå ikke er vedtatt. Framtidige pensjonister må altså velge mellom ordninger som ikke er fastsatt og valget er endatil irreversibelt!

Politikerne har vedtatt endringer de umulig kan ha forstått konsekvensene av og pensjonskassene er blitt hensatt i en situasjon hvor de umulig kan oppfylle sitt oppdrag. 

Hensikten med denne artikkelen er å gi en generell beskrivelse av alternativene samt å illustrere med noen konkrete eksempler. 

Lovverket er bare delvis på plass

Offentlig tjenestepensjon ble reformert med virkning fra 1963-årskullet. I korte trekk betyr det at personer født før 1963 som pensjoneres fra en stilling i offentlig sektor følger gamle regler for Offentlig tjenestepensjon (OfTP) og AFP. 

Personer født i 1963 og senere får en OfTP bestående av to deler: En Bruttopensjon for den tiden man var medlem fram til årsskiftet 2019/2020 og Påslagspensjon for tiden deretter. Disse personene får også Ny AFP eller Betinget tjenestepensjon. 

Ved store pensjonsreformer blir det ofte etablert overgangsordninger. I forbindelse med endringene i offentlig sektor er det laget overgangsregler for årskullene 1954 til 1970. For årskullene før 1963 består dette av individuelle garantier som gradvis trappes ned. For årskullene 1963 og senere består overgangsordningene av et tidsbegrenset Overgangstillegg og et livslangt 2011-tillegg. Begge disse fases gradvis ut for senere årskull. 

Alt dette er vedtatt og pensjonskassene skal ha hatt tilstrekkelig tid til å oppdatere sine portaler og kalkulatorer. 

Problemet er personer med særaldersgrenser som i tillegg til de ovenfor nevnte ytelsene også kan kvalifisere for andre pensjonskomponenter, spesielt det nye Særalderspåslaget. Lovene som skal regulere særalderspensjoner ble sendt på høring sommeren 2024, men lovendringer tar tid og ingenting tyder på at disse endringene vil bli vedtatt før i 2026. Høringsuttalelsene avslører også at lovforslagene i mange tilfeller ikke kan utformes som først foreslått. 

Må velge mellom tre ordninger

Personer med særaldersgrense 65 år født i 1963 og 1964 kommer i en helt spesiell situasjon. Det er snakk om i størrelsesorden 10.000 personer. De må velge mellom tre tilgjengelige alternativer. 

Alternativ 1 er å beholde dagens tidligpensjonsordning, Særalderspensjon, i perioden fram til 67 år. De vil da få Betinget tjenestepensjon i stedet for AFP.  Særalderstillegg fra 67 år. 

Alternativ 2 er å frasi seg særalderspensjon og i stedet motta ny AFP og nytt Særalderstillegg umiddelbart. 

For mange kommer imidlertid et tredje alternativ i tillegg. Det er viktig å være klar over at stillinger med særaldersgrense er kjennetegnet ved stor psykisk og fysisk belastning som innebærer at man normalt ikke klarer å stå i jobb like lenge som i andre yrker. Det ligger altså i sakens natur at mange derfor vil ha mulighet til å velge uføreytelser i stedet. Alternativ 3 er derfor uføretrygd og uførepensjon. 

Personer i denne situasjonen må foreta et valg før fylte 62 år. Når valget først er tatt, så er det vanskelig, urasjonelt og/eller umulig å ombestemme seg. 

Krav til beregningsgrunnlag

Det finnes ikke to personer som er like hva angår pensjon. Alle har sine særtrekk som innebærer at valget deres ser annerledes ut enn det gjør for kollegaen eller naboen. For at man skal feste lit til de beregningene som blir utført er det derfor avgjørende at beregningene fanger opp de individuelle særegenhetene og ikke er sjablongmessige

Pensjonskassene utarbeider nå beregninger for sine medlemmer. Brevene inneholder formuleringer som bl.a. «Beregningen er et estimat og derfor ikke bindende», «(…) er estimert til omtrent (…)», «prognose» og «Alderspensjon fra NAV vil komme i tillegg.». I en situasjon hvor reglene faktisk ikke er bestemt, er det forståelig at pensjonskassene ønsker å fraskrive seg ansvar for feil, men det skaper likevel et inntrykk hos medlemmene at tallene ikke nødvendigvis reflekterer deres situasjon. 

For å illustrere hva som skaper usikkerhet: 

  • Personer født i 1963 eller senere følger riktignok de nye reglene for OfTP, men de har mesteparten av opptjeningstiden i den gamle bruttoordningen. Derfor vil Bruttopensjonen som følge av samordningen bli stadig mindre desto mer kan velger å jobbe i perioden 62 til 67 år. Er dette tatt høyde for i den tilsendte beregningen? 
  • Personer som velger den gamle ordningen kan ta ut full særalderspensjon og fortsette å jobbe i en ikke-medlemspliktig stilling, f.eks. i privat sektor, uten av pensjonen avkortes. Er denne muligheten tatt høyde for i beregningene? 

Som et minimum burde forutsetningene for beregningene være beskrevet, men det er ikke tilfelle i de brevene vi har sett.

En formulering som går igjen i ulike varianter er «​​​​​​​Beløpene i dette brevet er et estimat, basert på de opplysningene vi har om deg». Det ville da være enkelt og bidra til ytterligere forståelse om de beskrev hvilke data dette er. 

Pensjon og skatt

Pensjonskassene utarbeider i all hovedsak pensjonsberegninger «før skatt». Det er svært problematisk når pensjonen i hvert av de tre alternativene beskattes forskjellig. Det er for personer med middels høye inntekter – fra 600.000 til 900.000 kroner – at det er viktigst å foreta beregning av de enkelte scenariene etter skatt. Det skyldes at det er i dette intervallet de største og mest relevante trinnene i marginalbeskatningen befinner seg. Beregninger som ikke tar hensyn til beskatning kan derfor være svært villedende. 

Konkrete eksempler

Janne

Nedenfor har vi for å illustrere presentert noen scenarier som er relevant for en Janne som er født i mai 1963. 

Tidligere har hun jobbet i privat sektor og har pensjonsopptjening i form av fripolise derfra. Hun har nå jobbet i offentlig sektor i stillinger med særaldersgrense 65 år tilstrekkelig lenge til at hun ved 62 år oppfyller 85-årsregelen og vilkårene for alle pensjonselementer som er foreslått innført for personer med særaldersgrense. De siste årene har hun hatt full stilling. 

Hennes opptjeningshistorikk i Folketrygden framgår av figuren under. Hun vil ikke komme ut av den nye minstepensjonsfella uten å fortsette å jobbe noen år.

Opptjening

Hun har nå en inntekt på 733.000 kroner inklusive faste tillegg og jobber i perioder også noe frivillig overtid. 

Janne ønsker å jobbe mindre, men ikke uten at hun kan videreføre den levestandarden hun har hatt som yrkesaktiv. 

Scenarier

Vi har beregnet et stort antall scenarier basert på de to førstnevnte hovedalternativene (Gammel Særalderspensjon og Ny alderspensjon) og med diverse ulike stillingsgrader fram til et endelig pensjonstidpunkt. Alternativet med uføreytelser er til slutt beregnet som referanse. 

For Janne er det viktig å få en god pensjonsøkonomi livslangt og det er derfor fokusert på balansert pensjonsuttak. Muligheter for å få mest mulig pensjon tidlig (forsert uttak av pensjon) har følgelig ikke blitt spesielt utredet her. 

Alternativene for Særalderspensjon er kun rasjonelle dersom hun velger å jobbe lite etter fylte 62 år eller dersom hun velger å gå over i en stilling i privat sektor. Den nye ordningen er kun rasjonell dersom hun velger å jobbe mye etter fylte 62 år. Å jobbe etter fylte 65 er uansett ikke aktuelt for henne. 

Vi har utarbeidet en Individuell pensjonsvurdering for Janne. Hele rapporten er på over 20 sider og beskriver hvert enkelt pensjonselement som er relevant for hennes pensjonssituasjon og redegjør for hvordan de avhenger av hverandre. Det fokuseres på spesielle muligheter og fallgruber.

Rapporten avsluttes med konkrete pensjonsberegninger for scenarier som er aktuelle og rasjonelle. Et utvalg av scenariene er gjengitt og kort forklart nedenfor. Kun den grafiske presentasjonen er inkludert, av plasshensyn ikke den tabellariske. 

Pensjonsverdi er summen av alle lønns- og pensjonsinntekter fra og med fylte 62 år. Dette kan vi beregne både før og etter skatt. Netto pensjonsverdi er tallet som tillegges mest vekt når man skal velge mellom ulike alternativer. 

Scenario 1

Scenario 1

Fratre stilling ved 62 år og deretter ikke jobbe mer. Velge Gammel ordning. 
Brutto pensjonsverdi:    11.902.000 kr 
Netto pensjonsverdi:    10.147.000 kr 

Scenario 2

Scenario 2

Fratre stilling ved 62 år og deretter jobbe med en inntekt på 2 G i privat sektor til 65 år. Velge Gammel ordning.
Brutto pensjonsverdi:    12.760.000 kr
Netto pensjonsverdi:    10.709.000 kr

Scenario 3

Scenario 3

Redusere stillingsandelen til 60% ved 62 år og jobbe til 65 år. Velge Gammel ordning.
Brutto pensjonsverdi:    13.130.000 kr
Netto pensjonsverdi:    10.914.000 kr 

Scenario 4

Scenarion 4

Redusere stillingsandelen til 60% ved 62 år og jobbe til 65 år. Velge Ny ordning.
Brutto pensjonsverdi:    13.128.000 kr
Netto pensjonsverdi:    10.976.000 kr

Scenario 5

Scenario 5

Jobbe 100% til 65 år. Velge Ny ordning.
Brutto pensjonsverdi:    14.486.000 kr
Netto pensjonsverdi:    11.767.000 kr

Scenario 6

Scenario 6

Slutte å jobbe ved 62 og deretter motta 100% uføreytelser til 67 år. 
Brutto pensjonsverdi:    13.656.000 kr
Netto pensjonsverdi:    11.217.000 kr