Pensjonsreformen skulle fjerne minstepensjonsfella
Minstepensjon ble erstattet av minste pensjonsnivå, men fella omfatter flere enn noen gang. Enslige født i 1963 må ha 600.000 i inntekt i 40 år for å unngå den nye fella.
Minstepensjonsfella er et fenomen i det gamle pensjonssystemet som innebar at personer med ganske mye pensjonsopptjening fikk samme pensjon som personer uten pensjonsopptjening overhode. Jobbing ga seg altså ikke utslag i en økt pensjon.
I de nye opptjeningsreglene er det ikke lenger noe som heter minstepensjon. I stedet benyttes begrepet minste pensjonsnivå. Begge deler beskriver imidlertid det samme: Den pensjonen som alle personer som har bodd i Norge hele livet er sikret fra folketrygden fra 67 år og livslangt.
Før pensjonsreformen besto minstepensjonen av Grunnpensjon og Særtillegg. Etter pensjonsreformen er alle pensjonister sikret et minste pensjonsnivå ved at man får en Garantipensjon.
Sammenhengen mellom Garantipensjon og Inntektspensjon
Sammenhengen mellom Garantipensjon og Inntektspensjon framgår av figuren over: Den totale pensjonsformuen består av summen av de to. En person som aldri har hatt pensjonsgivende inntekter eller pensjonsopptjening på annet grunnlag, får kun garantipensjon. Lønnsinntekter (og f.eks. omsorgsopptjening) er imidlertid pensjonsgivende og innebærer at man sparer opp en inntektspensjon tilsvarende 18,1% av lønn. Denne opptjeningen av inntektspensjon innebærer imidlertid også at garantipensjonen reduseres med 80% av opptjeningen. Opptjeningen er altså kun 3,62% helt fram til garantipensjonen er null.
Det er først fra dette punktet at videre pensjonsopptjening er på 18,1%.
Ettersom garantipensjonen kun avkortes 80% mot opptjent inntektspensjon, sammenlignet med det gamle særtillegget som ble avkortet 100% mot tilleggspensjon, så blir ikke pensjonsopptjeningen null i pensjonsfella.
Problemet er imidlertid at den nye fella er mye lenger og mer omfattende enn den gamle.
Andelen av befolkningen som fram mot pensjonstidspunktet fremdeles befinner seg i den nye fella er mye større enn tidligere.
Flere nivåer av minste pensjonsnivå
Det finnes totalt fire ulike satser for minste pensjonsnivå, men de aller fleste er tilordnet enten:
- Ordinær sats for gifte og samboende i prinsippet tilsvarende en årlig pensjon på omtrent 1,90 G
- Høy sats for enslige i prinsippet tilsvarende en årlig pensjon på omtrent 2,00 G
Hvor mye opptjening kreves?
Hvor mye opptjening en person trenger for å komme ut av fella avhenger både av fødselsår, sivilstand og lønnsnivå.
Noen eksempler for person født i 1963, som er første årskull hvor hele opptjeningen skjer basert på nye opptjeningsregler:
- Gifte / samboende må ha en inntekt på 5 G (nå ca 620.000 kr) i 38 år
- Enslige med en inntekt på 4 G (nå 500.000 kr) må jobbe i 50 år
- Enslige med en inntekt over 7,1 G (880.000 kr) må jobbe 28 år
Praktiske konsekvenser
Mange anbefalinger baserer seg på en antagelse om at verdien av pensjonsopptjeningen er 18,1%. Når dette i mange tilfeller viser seg ikke å være tilfelle, så får det direkte konsekvenser for hvilke valg framtidige pensjonister faktisk skal gjøre.
Noen eksempler:
Forsert uttak av pensjon
Mange har mulighet til å starte pensjonsuttak ved 62 år selv om man velger å fortsette å jobbe. Om man fortsatt er i fella, så vil man ved et slikt forsert uttak få utbetalt en garantipensjon som forsvinner om man velger et balansert pensjonsuttak.
Overføring av omsorgsopptjening mellom ektefeller
Som regel er det mor som blir tildelt omsorgsopptjeningen for barn under skolepliktig alder. Dersom begge foreldrene har en pensjonsgivende inntekt under 4,0 G (4,5 G fra 2011), så kan det være lønnsomt å overføre til far. Dersom mor er i minstepensjonsfella, så vil det isolert sett tilsi at overføring til far er lønnsomt selv om han har hatt en høyere inntekt enn henne.
Optimal fordeling mellom lønn og utbytte for bedriftseiere
Eiere av bedrifter kan velge hvor stor del av verdiskapningen som skal tas ut som lønn og utbytte. Når man beregner den optimale fordelingen, så legger mange rådgivere og kalkulatorer til grunn at lønn innenfor 7,1 G medfører en pensjonsopptjening på 18,1%. Mange bedriftseiere har imidlertid hatt lav inntekt tidligere i karrieren og befinner seg fortsatt i fella. Dette påvirker optimal fordeling mellom lønn og utbytte.
Ekte marginalskattesats på lønnsinntekt
Marginalskattesats på lønnsinntekt kan benyttes i mange ulike sammenhenger. Ofte korrigerer man for at inntekt inntil 7,1 G er pensjonsgivende i folketrygden og beregner en ekte marginalskattesats. Dersom man forutsetter at pensjonsopptjeningen er på 18,1%, så blir beregningen feil for personer som befinner seg i fella. Dette medfører igjen at man foretar feil økonomiske valg.
Beregning av Offentlige tjenestepensjoner
Når man regner ut størrelsen på Offentlige Tjenestepensjoner (OfTP), så risikerer man å få fullstendig feil tall dersom samordningen ikke tar hensyn til om man er i fella eller ikke. Det innebærer f.eks. at man kan få inntrykk av at det er lønnsomt å fortsette å jobbe når det ikke er tilfelle. Eller motsatt.
Denne artikkelen ble første gang publisert i 2012 og er deretter blitt oppdatert og republisert flere ganger.