Terminologi for beskrivelse av innskuddssatser
Innskuddssatser kan beskrives på to ulike måter. Når noen bedrifter og pensjonsleverandører fortsatt sverger til gamlemåten, så er det enkelt å tenke seg at dette blir gjort for å forlede medlemmene til å to at pensjonsordningen er bedre enn den faktisk er.
Da Lov om innskuddspensjon ble etablert for godt over 20 år siden, ble det definert én innskuddssats for den del av pensjonsgrunnlag som var mellom bunnfradraget (opprinnelig 2 G) og knekkpunktet (den gang 6 G) og en annen og høyere sats for den del av pensjonsgrunnlag som var over 6 G.
Underveis ble maksimalt tillatt innskudd hevet flere ganger og bunnfradraget ble også redusert ned og til slutt fjernet. Innskuddssatsene ble økt i takt med at forventningene til framtidig avkastning ble nedjustert.
Da knekkpunktet ble flyttet fra 6 G til 7,1 G, så ble det også mest vanlig å definere et basisinnskudd for den del av inntekt som er under 12 G (og evt. over bunnfradraget) og et tilleggsinnskudd for den del av inntekt som er mellom 7,1 G og 12 G. Maksimumssatsen er nå hhv. 7% og 18,1%.
I dagligtale vil man normalt snakke om hvilke innskuddssatser som gjelder i pensjonsordningen og ikke innskuddsgrensene. Når man altså sier at pensjonsordningen er «5% og 15%», så vil man anta at samlet innskudd for lønn over knekkpunktet er 20%.
Så finnes det imidlertid bedrifter og pensjonsleverandører som fortsatt benytter den gamle terminologien. I slike tilfeller er innskudd over 7,1 G kun 15%!
Det må være lov å lansere en konspirasjonsteori om at gammel begrepsbruk benyttes for å gi medlemmene inntrykk av at pensjonsordningen er bedre enn hva som faktisk er tilfelle.