Tre myter om pensjonsuttak fra 62 år
Mange 62-åringer velger å starte uttak av pensjon selv om de skal fortsette å jobbe. Et slikt valg av forsert uttak er basert på de tre mytene.
3 myter om forsert pensjonsuttak
Når pensjonister velger å starte pensjonsuttak ved 62 år, så skyldes det følgende tre myter:
- Den livslange reduksjonen er ganske liten
- Deler av AFP-en går tapt om man ikke starter uttaket ved 62 år
- Det er bedre å forvalte pengene selv
12 år etter at pensjonsreformen er disse så innarbeidet at mange ikke engang vurderer å ta ut pensjonene fra fratredelsestidspunktet. Det er enkelt å dokumentere at alle disse mytene er feil, se nedenfor.
Livslangt pensjonstap er mye større enn mange tror
Diverse pensjonsportaler gjør det mulig å beregne hvor stor pensjonen blir ved ulike pensjonstidspunkter. Desto tidligere pensjonsuttaket starter, desto mindre blir den livslange pensjonen.
Ved hjelp av disse kalkulatorene kan man se hvor mye pensjonen reduseres livslangt om uttaket starter ved 62 år (forsert pensjonsuttak) sammenlignet med et uttak på forventet fratredelsestidspunkt (balansert pensjonsuttak). Ut fra disse tallene kan man enkelt beregne et skjæringspunkt, altså f.eks. «jeg må leve til 90 år for at det ikke skal lønne seg å ta ut pensjon fra 62 år».
Problemet er bare at denne kalkulatoren ikke tar hensyn til at pensjon under utbetaling reguleres med et fradrag på 0,75%. Denne underreguleringen medfører at det livslange tapet er vesentlig større enn pensjonskalkulatoren gir inntrykk av og skjæringspunktet kommer følgelig også mye tidligere.
Mange tror at Privat AFP går tapt
Privat AFP er utformet på en slik måte at man får 1.600 kroner mer pr. måned i perioden fra 62 til 67 år. Mange tror at dette er penger som mistes dersom man ikke starter uttaket tidlig. Over potensielt 60 måneder snakker vi altså om nesten 100.000 kroner.
Riktig er at disse 1.600 kronene tas fra den samme pensjonsbeholdningen som resten av AFP-en. Man taper altså ingenting på å utsette uttaket til man slutter å jobbe. Ulempene med et forsert uttak av AFP er minst like store som med alderspensjonen fra folketrygden.
Avkastning på pensjonsbeholdning
En motivasjon for forsert pensjonsuttak er at man kan bruke de ekstra netto månedlige utbetalingene til å etablere en pensjonsbeholdning som man kan forvalte selv. Mange blir fortalt at de kan forvalte kapitalen med en høyere avkastning enn det Folketrygden klarer.
Faktum er at pensjonskapitalen i Folketrygden årlig blir regulert i takt med grunnbeløpet. De siste tre årene har denne reguleringen i gjennomsnitt vært på 5,4% per år.
Husholdninger med en god økonomistyring og en robust plan for å få en god pensjonsøkonomi begynner å nærme seg gjeldfri og vil typisk betale formueskatt. Det betyr at den ekstra pensjonsformuen som oppstår som følge av det forserte pensjonsuttaket vil skape ekstra formuesskatt. Denne satsen er nå over 1%.
For at den selvforvaltede pensjonskapitalen skal vokse i takt med den pensjonen som ennå ikke er utbetalt, må man de siste tre årene ha oppnådd en avkastning på 6,4% per år. Det er ganske urealistisk når man antar at de fleste vil velge en forsiktig forvaltning av denne kapitalen.
Hvordan kan så mange ta så feil?
Pensjonsreformen skapte valgfrihet og valgplikt uten at dette ble fulgt opp med informasjon som gjør det mulig å ta gode valg. Selv ved en så banal beslutning som starttidspunkt for utbetaling av alderspensjon mangler framtidige pensjonister et godt beslutningsgrunnlag. De er prisgitt pensjonskalkulatorer som er grovt mangelfulle og som i mange tilfeller motiverer til å ta feil valg.
Mange baserer sine valg på rådgivere og kilder som ivaretar flere interesser, ikke bare dine. Om f.eks. din pensjonsrådgiver er ansatt hos et selskap som også driver med kapitalforvaltning, så er det ikke overraskende om du blir anbefalt å ta ut mest mulig pensjon tidlig.
Mange innhenter råd fra sin fagforening, men kun unntaksvis har disse prioritert å inngå separate avtaler med uavhengige rådgivere. I stedet blir medlemmene henvist til bankforbindelsen for videre rådgivning.
Det er spesielt tre kriterier som medfører at man taper på forsert pensjonsuttak:
- Kvinner, fordi de har en høyere levealdersforventning
- Personer med høy inntekt, fordi de taper ekstra mye på den skattemessige ulempen
- Personer med høy pensjonsopptjening, fordi de tjener ekstra lite på den skattemessige fordelen
Likevel får vi stadig hevendelser fra personer som ticker av alle boksene, men som har blitt anbefalt å starte uttak ved 62 år. Slike rådgivere har enten for høy selvtillit eller for lav selvinnsikt.