Grunnprinsippene i pensjonsreformen er i hovedsak fornuftige og det er stort sett også vedtatt overgangsregler mellom gamle og nye regler som gir noenlunde forutsigbarhet.
Men det finnes da også enkelte unntak og da dreier deg seg om tilfeller hvor framtidige pensjonister må foreta valg uten at man har mulighet til å finne ut hva alternativene faktisk innebærer.
Er nærmest grotesk eksempel ble vi gjort kjent med denne uka.
Uten å gå inn på detaljene er problemstillingen kort forklart som følger:
I det gamle pensjonssystemet fantes det gjenlevendeytelser for personer som er blitt enke eller enkemann. Denne ytelsen er todelt: Man er berettiget til en gjenlevendepensjon fram til man blir alderspensjonist selv. Deretter får man et gjenlevendetillegg i tillegg til den alderspensjonen man selv har opptjent.
Begge disse ytelsene kan utgjøre betydelige beløp dersom den avdøde hadde høyere inntekt enn den gjenlevende.
Det nye pensjonssystemet er vesentlig mer individbasert enn det gamle og derfor fases gjenlevendeytelsene ut.
Jeg presiserer at jeg ikke går inn på detaljene her, men: Tidlig i november gikk det ut et brev til enker og enkemenn i årskullene fra 1954 til 1958 om at de mister retten til deler av uføreytelsene med mindre de sørger for å søke om uttak av alderspensjon før førstkommende månedsskifte, se faksimile fra brevet. Fristen er altså tre uker.
Problemet var her i hovedsak at valget har konsekvenser ut over det Nav har innsyn i og oversikt over. Det finnes ingen portaler eller kalkulatorer som gir en samlet beregning av de enkelte alternativene.
Rådgiverne på Nav er selvsagt i en håpløs situasjon når de må fortelle personer at de må ta et valg, men ikke kan si hva konsekvensene av valget er og hva som vil lønne seg.
Vår klient er offentlig ansatt med særaldersgrense og ville tapt nesten 400.000 kroner etter skatt på å ta det valget som brevet og påfølgende telefonsamtale med rådgiveren i Nav oppfordret til.
