Reformert AFP – arbeidstakers perspektiv
NHO og LO har presentert rammene for en «AFP 3.0» som skal bære navnet Reformert AFP. Den nye ordningen gir mindre pensjon innenfor dagens kostnadsramme eller høyere kostnader med et videreført ytelsesnivå.
Allerede da Ny AFP ble innført i privat Sektor for 10 år siden var det åpenbart at ordningen hadde håpløse skavanker. Derfor ble det bestemt at ordningen skulle evalueres i 2017. NHO og LO har nå evaluert i tre år og presentert rammene for en «AFP 3.0» som skal bære navnet Reformert AFP. Problemet nå er at den nye ordningen gir mindre pensjon innenfor dagens kostnadsramme eller høyere kostnader med et videreført ytelsesnivå. Partenes «Plan A» er å skyve regningen over til Staten.
Innfasing
Den nye ordningen er foreslått å tre i kraft i 2023 og gjelde for årskullene 1961 og senere.
Personer født i 1960 og tidligere vil ikke omfattes av endringene overhode. Personer født i 1961 og senere vil berøres i liten grad dersom de stort sett har jobbet i en AFP-bedrift i perioden fra og med 2015 og til og med det året de fyller 61 år.
Dagens kvalifikasjonsregler bortfaller
I dagens AFP-ordning står ansiennitetsvilkåret sentralt. Det sier at man må ha en AFP-bedrift som hovedarbeidsgiver i minimum 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år.
I Reformert AFP vil dette kriteriet forsvinne. I stedet vil AFP opptjenes som en pensjonsbeholdning som beregnes ut fra den lønnsinntekt man har mottatt fra en AFP-bedrift gjennom hele karrieren ganget med en opptjeningssats. Målet om at omdanningen gjennomføres uten reduksjon av pensjonsnivået forutsetter at denne opptjeningssatsen settes til 4,5%.
Problemet er at det angivelig før 2015 ikke finnes registre som viser hvilken inntekt AFP-bedrifter har utbetalt. Derfor vil personer født i 1961 og senere få en AFP bestående av to deler:
- AFP1 basert på den inntekten man har hatt fram til og med 2014
- AFP2 basert på den inntekten man har hatt fra og med 2015
I AFP1 gjør man en grov sjablongmessig beregning som sier at opptjeningsgraden skal tilsvare den andelen av tid man har jobbe i en AFP-bedrift i perioden fra 2015 til det tidspunktet man fyller 61 år. Dette gir en multiplikatoreffekt som innebærer at det er svært lønnsomt å være ansatt i en AFP-bedrift fra 2015.
To-nivåuttaket bortfaller
Opptjeningen omregnes til årlig pensjon ved hjelp av folketrygdens delingstall som altså innebærer at årlig pensjon blir høyere desto senere pensjonsutbetalingen starter. Dette prinsippet innebærer kjønnsnøytralitet og at dagens to-nivåmodell med litt høyere pensjonsutbetaling i perioden fra 62 til 67 år forsvinner.
Eksempler
En arbeidstaker født i 1961 har hatt en gjennomsnittlig inntekt på 6 G siden han var 22 år. Forutsatt en opptjeningssats på 4,5%, gir dette en pensjonsbeholdning AFP1 på 848.308 kroner med dagens G. Dette gjelder altså uavhengig av om han har jobbet i en AFP-bedrift eller ikke.
Scenario 1
Dersom denne personen fra 2015 har en inntekt på 6 G i en AFP-bedrift til 62 år, blir AFP2 lik 218.918 kroner og gradert AFP1 lik 848.308 kroner.
Om vi antar at uttaket starter umiddelbart, så blir AFP-en på 4.400 kroner pr. måned og livslangt (beregnet med dagens G).
Scenario 2
Om vi antar at arbeidstakeren aldri hadde jobbet i en AFP-bedrift før LO og NHO begynte å kukelure, men skiftet til en AFP-bedrift i 2018 basert på råd fra en venn med innsyn i utredningsarbeidet, så ville han ende opp med en livslang AFP fra 62 år på 2.500 kroner.
Scenario 3
Om vi antar at arbeidstakeren aldri hadde jobbet i en AFP-bedrift før forslaget til Reformert AFP nå blir presentert, så ville han ende opp med en livslang AFP fra 62 år på 600 kroner.