Eksempelet er basert på historisk opptjening for en person født i mai 1968.
Hun har i dag en inntekt på 800.000 kroner og en karriereutvikling preget av lang utdannelse og etablering av familie tidlig i 30-årene (ref. Bilde 1).
Hun startet karrieren i privat sektor hvor hun opparbeidet seg en fripolise. Deretter har hun jobbet i offentlig sektor.
I henhold til den nye pensjonsavtalen vil hun i 2020 bli meldt ut av dagens Bruttopensjon og denne pensjonsrettigheten vil bli gjort om til en Oppsatt pensjon. Oppsatt pensjon er altså benevnelsen på en delvis opptjent pensjonsrettighet i offentlig sektor, tilsvarende fripolise og pensjonskapitalbevis for pensjonsordninger i privat sektor.
Det legges i eksempelet til grunn at hun fortsetter å jobbe i offentlig sektor med en typisk framtidig lønnsutvikling, hvor reallønnsveksten gradvis avtar etter fylte 55 år.
Alle tallene i grafene presenteres i 2018-kroner.
Om hun velger å pensjonere seg ved fylte 62 år vil med det nye pensjonssystemet ikke lenger gå over på kun AFP, slik tilfellet er i dag. I stedet vil hun ta ut alle følgende pensjoner livslangt:
- Alderspensjon fra folketrygden
- Bruttopensjon (altså den offentlige tjenestepensjonen hun har opptjent til 2020) som må samordnes med folketrygden
- Nettopensjonen (som altså er opptjent fra 2020 til pensjonstidspunktet) som ikke skal samordnes med folketrygden
- AFP (som med det nye systemet blir en livslang pensjon, mye likt den AFP-en som i dag finnes i privat sektor)
- Andre pensjon (i dette tilfellet fripolisen opptjent i privat sektor)
Velger hun å slutte å jobbe ved fylte 62 år, vil hun få en brutto kompensasjonsgrad på 52%. Pensjonen utgjør altså 52% av lønnen på pensjonstidspunktet.
Etter skatt blir reduksjonen imidlertid mye mindre: Hennes netto pensjon utgjør 60% av netto lønn, ref. Bilde 2.
Om hun velger å jobbe ett år lenger, øker kompensasjonsgraden til brutto 55% og netto 63%, ref. Bilde 3.
Denne økningen fortsetter i teorien helt opp til 75 år.
Bildene 4 til 10 viser utviklingen opp til pensjonstidspunkt 70 år. I dette tilfellet er kompensasjonsgraden brutto 88% og netto 93%.
Sammenlignet med dagens pensjonssystem, hvor mange ansatte i offentlig sektor ikke tjener på å jobbe etter fylte 62 år overhode, vil arbeidstagere omfattet av de nye reglene (altså personer født i 1963 eller senere) ha et kraftig økonomisk incentiv til å jobbe ett år ekstra. Arbeidslinja er altså godt ivaretatt, faktisk i vel så stor grad som i privat sektor.
